Studiekurs (2023) Fôring av smågris og slaktegris
Studieenhet 2
Grisen i et bærekraftsperspektiv
Grisen har lavt klimagassutslipp per kilo spiselig kjøtt fordi den er fôreffektiv og har lavt arealforbruk. I tillegg er grisen en viktig avtager av norsk fôrkorn. Bruk av klimakalkulatoren, optimalisering av drifta for redusert fôrforbruk og god helse er viktige tiltak for å redusere klimaavtrykket på den enkelte gård.
Av: Eli Johanne Gjerlaug-Enger, Norsvin
Lite klima- og bærekraftsavtrykk
Grisen er et husdyr som passer godt til norsk landbruk, og gir mat som har lite klima- og bærekraftsavtrykk. Grisen er det husdyret i Norge som har lavest klimagassutslipp per kg spiselig kjøtt. Fordi grisen er fôreffektiv er den blant de husdyrene som har lavest arealforbruk, og som gir minst tap av biodiversitet.
Utnytter norsk fôrkorn
Grisen er det husdyret som best utnytter det norske fôrkornet. Bygg er den kornsorten som er best tilpasset norsk klima, som gir størst avlinger og lavest klimagassavtrykk. De andre husdyrene kan spise noe bygg, men ikke med en like stor andel av fôrrasjonen som grisen.
Når man ser på beregninger av klimagasser for grisen er det slik at 81 prosent kommer fra fôrproduksjonen, mens 15 prosent er direkte utslipp fra gjødsel og fordøyelsen. Sammenligner vi dette med de nasjonale klimagassene, utgjør utslippene fra dyret (gjødsel og fordøyelse) en prosent, og fôrproduksjonen fire prosent av norsk landbruks klimagasser. Da er det tatt høyde for at 80 prosent av grisens fôr er norskprodusert, og at 11 prosent av fôret er biprodukter fra næringsmiddelindustrien. Det gir derfor ingen mening å redusere svinekjøttproduksjonen for å spare klimagasser.
Beslaglegger det samme arealet
Grisen spiser fôrkornråvarer som dyrkes på 0,8 millioner dekar dyrka mark i Norge. Det fôrkornarealet som grisen legger beslag på, er akkurat det samme arealet i dag som i 1990. På samme tid har kjøttproduksjonen økt med 70 prosent. Det er blant annet større avlinger og en mer fôreffektiv gris med flere grisunger som gjør dette mulig. Norsk konsum av bygg er veldig lavt, og burde vært økt. Dersom all importert ris ble erstattet med bygg, ville dette tatt fire prosent av den totale byggavlinga i Norge. Økt grønnsaksproduksjon på friland er veldig klimavennlig og bærekraftig. Slike vekster gir svært store avlinger. Det er mulig å mangedoble produksjonen uten at dette går ut over fôrkornarealet. I Norge kan man si at grisen er kornprodusentens beste venn, og den mest stabile avtageren av fôrkorn gjennom flere tiår. En stor fôrkornproduksjon er viktig for selvforsyning og matberedskap, og er sentralt i et bærekraftsperspektiv.
God helse og lavt fôrforbruk bidrar positivt
Det viktigste svinenæringen kan gjøre for å kutte klimagasser er det samme som er aktuelt for å tjene mer penger og gi dyra bedre velferd. Frisk, fôreffektiv gris og lav dødelighet er det som er best både for gris, lommebok og klimagassutslipp. Dette bidrar avlsprogrammet med, og du som bonde kan forbedre disse forholdene gjennom drift og daglig stell. En overgang til SPF-gris, der vi satser ytterligere på dyrehelse, vil bidra veldig positivt. De 30 prosent flinkeste av besetningene har 15 prosent mindre utslipp, sammenlignet med de 30 prosent med lavest produksjonsresultater. Avlsfremgangen kutter om lag en prosent per år, og overgang til SPF-helsestatus gir en reduksjon på om lag 13 prosent klimagasser på gårdsnivå.
Ta i bruk klimakalkulatoren
Fra Landbrukets klimaplan (landbrukets klimaavtale med myndighetene), er avl og SPF to satsningsområder som til sammen vil bidra til klimagassreduksjoner i svinenæringen.
I tillegg er det et satsningsområde å ta i bruk klimakalkulatoren for dokumentasjon og avdekking av forbedringsområder. Det er enkelt, da kalkulatoren bruker datakilder som allerede finnes. Det er veldig viktig at alle blir med. Jo større datasett vi har fra norske gårder, jo større betydning får det i arbeidet med å synligjøre betydningen av grisens lave klimautslipp.
Resultatene påvirkes av fôr og fôringsprinsipper
Valg av fôr og fôringsstrategi har stor påvirkning på resultatene i svineproduksjonen. For å utnytte det genetiske potensialet for tilvekst og fôrforbruk som dagens gris har, er det viktig å sikre at grisen får dekket sitt behov for næringsstoffer og har god helse.
Av: Kathrine Lunde, Norgesfôr og Jenny Kristine Runningen, Norgesfôr Vestfoldmøllene
Fôrmidler
Aktuelle fôrmidler for å dekke grisens behov for næringsstoffer er kraftfôr. Eventuelt kraftfôr sammen med alternative fôrmidler som for eksempel myse, miljøfôr, brød og andre biprodukter fra matproduksjon. Felles for de alternative fôrmidlene er at de ikke dekker grisens næringsbehov fullt ut. Det er da nødvending å tilsette det som mangler via et konsentrert kraftfôr. Er det ubalanse eller mangler i fôret i forhold til hva grisen har behov for, vil dette kunne føre til lavere tilvekst, økt fôrforbruk og lavere kjøttprosent.
Optimal struktur i fôret er viktig for å sikre god mage- og tarmhelse samt god utnyttelse av næringsstoffene. Hele korn fordøyes dårlig av grisen, men gir struktur i magesekken og er positivt for magehelsen. Kornet bør derfor ikke være for grovmalt med tanke på god fôrutnytting, men heller ikke for finmalt med tanke på magehelsen. Grovfôr i tillegg til kraftfôr er viktig for å sikre god mage- og tarmhelse, og dermed god fôrutnyttelse og tilvekst. Fôret kan tildeles etter appetitt eller norm, enten tørt eller vått. Ved appetittfôring har grisen fri tilgang på fôr, mens ved normfôring tildeles en bestemt fôrmengde per dag. Mengden bestemmes da ut fra grisens alder og vekt.
Tørrfôring eller våtfôring
Tørrfôring er tildeling av tørt kraftfôr, og er en enkel og lite arbeidskrevede metode. Med tørrfôring har vi god kontroll på hva vi fôrer med, og jevn kvalitet på fôret. Ulempen med tørrfôr er at det ved enkle fôringsanlegg er redusert mulighet for å styre energitildelingen, og større risiko for fôrspill. Tørrfôr tildeles som oftest etter appetitt. Nyere avanserte tørrfôringsanlegg har god mulighet for nøyaktig og styrt tildeling av fôr.
Våtfôring er tildeling av en blanding av kraftfôr og vann og/eller alternative fôrmidler. En av fordelene med våtfôring er muligheten for å bruke alternative fôrmidler, noe som kan bidra til en gunstigere fôrpris. Våtfôring gir også mulighet for en nøyaktig og styrt fôrtildeling etter kurve. Våtfôringsanlegg krever mer av brukeren når det gjelder styring av anlegget og rengjøring av blandetanken. Dårlig renhold kan føre til feilgjæring og hygieniske utfordringer som kan gi dårligere produksjonsresultater og sykdom hos grisen.
Enhetsfôring eller fasefôring?
Næringsbehovet varierer med alder, og frem til ca. 70-80 kg har grisen et høyt potensial for muskeltilvekst og god fôrutnyttelse. I denne perioden er derfor et høyt fôropptak og et høyt proteininnhold i fôret gunstig. Ved fasefôring brukes flere fôr og fôret tilpasses de ulike vekstfasene. Periodene med under- og overfôring reduseres. Ved enhetsfôring bruker man samme fôr hele veien, og perioder med under- og overfôring vil forekomme. Enhetsfôring passer godt for besetninger hvor gris med ulik alder får samme kraftfôr.
Generelt anbefaler vi høy tilvekst og færrest mulig fremfôringsdager for å unngå unødvendig vedlikeholdsfôring. Det er viktig med tilstrekkelig med protein for å unngå redusert tilvekst, høyere fôrforbruk og lavere kjøttprosent. Hvilken strategi som er økonomisk lønnsom varierer fra besetning til besetning, og det er viktig å ha kontroll på resultatene i besetningen for å kunne ta de riktige valgene.
Vann
Tilstrekkelig med friskt vann av god kvalitet er avgjørende for god tilvekst og helse. Får grisen for lite vann reduseres fôropptaket og tilveksten. Sikre at det er tilstrekkelig med drikkenipler i bingen, og sjekk at niplene gir riktig mengde vann basert på grisens alder.
Bedre utnyttelse av våtfôringsanlegg til slaktegris
Våtfôringsanlegg gir mulighet for nøyaktig fôrtildeling, bruk av alternative flytende råvarer og gode resultater. Dessverre er realiteten at mange besetninger har dårligere fôrutnyttelse enn forventet. Det økonomiske potensialet i anleggene blir ikke tilfredsstillende utnyttet.
Knut Øystein Berg og Arnulf Fjermedal, Fiskå Mølle AS
En av fordelene med våtfôring av gris er at anleggene gir mulighet for bruk av alternative fôrmidler og nøyaktig fôrtildeling. I tillegg skjer utfôringen over lengre tid, noe som gir enzymer og mikrober i fôret bedre tid til å bryte ned fiber og andre næringsstoffer mer effektivt. Dette bidrar til bedre tarmhelse og metthetsfølelse hos grisen. For at du som produsent skal kunne ta ut det økonomiske potensialet som ligger i et slikt anlegg, må du kjenne anlegget, og gjøre de riktige grepene til enhver tid.
Benytt mulighetene som finnes i anlegget
De momentene vi har å spille på i våtfôring er tørrstoffnivå, mengde vann, mengde kraftfôr og andre fôrmidler. I tillegg vil valg av egnet fôrkurve og et realistisk fôropptak, både i tørrstoff og liter, ha betydning. Hvor godt fôrblandingen flyter utover i troa påvirker også om alle grisene får tak i den mengden fôr de skal ha. Årsaker til at mange besetninger ikke tar ut det økonomiske potensialet kan være:
• Manglende kontroll på råvarene (våtkjemisk analyse) og unøyaktig bruk av erfaringstall.
• For dårlig kontroll med doseringen i anlegget.
• For dårlig utnyttelse av «fasefôringsmuligheten» ved å variere energikonsentrasjonen (tørrstoffprosenten) til slaktegris. Dette gjøres ved å ha høyt tørrstoff (eks 25-26 %) i fase en og gradvis nedskalering fra 70 - 80 kg levende vekt til slakt (f.eks. 18-22 %). Dette gir god næringstilgang, høy tilvekst, god metthet, rolige griser og reduserte fôrutgifter.
Viktige faktorer for å lykkes
Riktig balanse mellom tørrstoffprosent i støp, antall FEn per dag, samt fôrmengde per gris per dag er avgjørende. Alt dette må avstemmes slik at det blir maks to-tre kg tørrstoff og åtte-ti liter suppe per dag.
Gode rengjøringsrutiner, med jevnlig vasking og skylling av tank, rørgater, ventiler og nedløp er viktig for en god hygienisk kvalitet på fôret. Regelmessig våtfôringsanalyser er også svært viktig for hygienisk kvalitet, og for å sjekke at vi har riktig mikrobiell balanse mellom et høyt nivå av melkesyrebakterier versus et lavt nivå av koliforme patogene bakterier. Dersom balansen er feil med høy andel koliforme bakterier, feilgjæring, innslag av mugg, høy pH (over fem), vil vi anbefale tilsetning av syre («Fôrsil Våtfôr») for vask og senkning av pH, nedvasking av anlegget og tilsetning av melkesyrebakterier.
Ting å være oppmerksom på
Våtfôr gir grisen et sosialt og aktivt spisemiljø. Fordi de bruker lenger tid på å spise vil fôrmengden øke samtidig som grisen blir aktivert flere timer i døgnet. Kjøttprosenten kan også påvirkes i positiv retning ved å kutte ned på energien, og å øke proteinmengden i løpet av et innsett. Dette krever at vi aktivt styrer fôrtildelingen.
Vær oppmerksom på at mange anlegg har ujevn tørrstoffdosering i begynnelsen og slutten av utfôringen. De første ventilene vil da få et tynnere fôr enn de siste, dermed blir tilvekst og vektutviklingen ujevn. Et tips her er å sjekke omrøringen. Kanskje bør den stanses en periode for å jevne ut tørrstofftildelingen i hele strengen. Resten må korrigeres på ventilnivå.
I forbindelse med fermentering går noe av de syntetiske aminosyrene lysin og treonin tapt. Dette må hensyntas slik at grisen får et balansert protein. Noen vitaminer kan også være utsatt for slikt tap.
Rett bruk av alternative fôrmidler er god ressursutnyttelse, gir gode resultater og reduserte fôrkostnader. Men overfôring med rimelige fôrmidler gir et tynt og dårlig fôr. WinOpti-programmet balanserer kraftfôr nøyaktig sammen med en alternativ råvare. «Våtfôrkalkulatoren» til Fiskå Mølle skreddersyr gårdsløsninger med rett næringstilgang og FEn-pris. Kalkulatoren gir også en oversikt over de viktigste næringsstoffene i rasjonen.
Praktiske tips og råd ved våtfôring
- Bruk riktig tørrstoffprosent og energiinnhold til de ulike dyregruppene
- Gi grisene så mye fôr som mulig – spesielt i starten av vekstperioden
- Sjekk fôropptaket sju-åtte minutter etter fôrtildelingen slik at grisen på ventilnivå får rett mengde
- Ha så stor fôrtildeling at 1/3 av ventilene daglig må justeres ned (frem til 80 kg levende vekt) slik at binger
med et høyt potensial får tilstrekkelig med fôr - Sørg for åtte timers natt uten fôr
- Sørg for lys under og etter alle fôringene
- Sørg for at fôr i strengen etter tømming av binger og avdelinger blir tatt hånd om (fare for ugunstig gjæring)
- Sørg for at fôrstrengen ikke har luftlommer/nivåforskjeller (aerob gjæring)
- Sørg for en fornuftig fôringsrekkefølge slik at rett fôr til enhver tid sendes til rett sted
Nøkkelen til et godt resultat ligger i tida før og under avvenning
Riktig fôring av smågrisen er viktig for grisens produktivitet og helse, og har stor betydning for produksjonsøkonomien. Nøkkelen til et godt resultat ligger i tiden før og rundt avvenning. Tidlig tilvenning til kraftfôr er viktig for utviklingen av fordøyelsessystemet, tarmen og immunforsvaret, og er avgjørende for god tilvekst og helse.
Av: Kathrine Lunde, Norgesfôr og Jenny Kristine Runningen, Norgesfôr Vestfoldmøllene
Fôring i de ulike fasene:
Fôring før og under avvenning
Grunnlaget for smågrisperioden legges allerede i dieperioden. Fôropptaket før avvenning er en av de viktigste faktorene med innvirkning på smågrisenes tilvekst og helse etter avvenning. Grisunger som ikke spiser kraftfôr før avvenning, bruker tre ganger så lang tid på å komme i gang med dette etter avvenning. Når smågrisene ikke spiser tilstrekkelig med kraftfôr etter avvenning fører det til negativ påvirkning på tarmutviklingen, og kan blant annet føre til diaré. Å gi kraftfôr som tilskudd ved siden av melka kan derfor gi en økning i tilvekst både før og etter avvenning.
Spedgrisens fordøyelseskanal har en begrenset evne til å fordøye andre råvarer enn melk i dieperioden. Ved å spise planteføde før avvenning utvikler grisen fordøyelsesfunksjoner som er avgjørende for evnen til å fordøye plantebaserte råvarer etter avvenning. Et godt utviklet fordøyelsessystem etter avvenning vil resultere i mindre ufordøyde næringsstoffer i tarmen, noe som reduserer risikoen for avvenningsdiaré.
Et smakfullt startfôr øker fôropptaket og bidrar til at flest mulig grisunger spiser kraftfôr før avvenning. Målet bør være at smågrisene spiser 0,5 FEn/dag før avvenning. I tillegg til å gi grisungene en god start, kan bruk av startfôr virke avlastende på purka som produserer melk til stadig større kull.
Fôring av avvent gris
De første ukene etter avvenning er det viktig at smågrisene får i seg nok mat og drikke. Et høyt fôropptak i denne perioden er avgjørende for å oppnå maksimal tilvekst og god helse frem mot flytting til slaktegrisavdeling eller salg. Et høyt fôropptak den første uka etter avvenning fremmer i tillegg vekst og helse gjennom hele smågris- og slaktegrisperioden. Smågrisene er vant til å die ofte, og det fysiske magevolumet begrenser fôropptaket. Det er derfor viktig med flere fôrtildelinger per dag.
Utfordringer med avvenningsdiaré kan reduseres med restriktiv fôring. Restriktiv fôring de tre-fire første dagene etter avvenning anbefales ikke, siden dette vil påvirke tarmens utvikling negativt. Etter denne perioden kan imidlertid restriktiv fôring være aktuelt. Bruk av blandinger med lavere proteininnhold til smågris er utbredt for å forebygge diaréutbrudd, men risikoen for redusert tilvekst og fôrutnyttelse er stor. Vær oppmerksom på at også andre forhold enn fôret (smittepress, miljø, dyretetthet m.m.) kan begrense fôropptak og tilvekst, samt fremprovosere utbrudd av diaré.
For å sikre en god avvenning er det viktig at smågrisene også har et miljø de trives i. Smågrisene har et stort varmebehov i denne perioden, og det er viktig å justere varmen slik at de starter smågrisperioden i et best mulig miljø. Smågrisene trives godt med 20-25 grader på liggeplassen i denne perioden.
Hva bør fôret inneholde?
Til fôring av smågris anbefales eget smågrisfôr, fordi det settes andre krav til innhold i smågrisfôret enn i fôr til andre grupper av gris. Smågrisene har en liten mage, og det er nødvendig med et konsentrert fôr med høyt innhold av protein, energi, vitaminer og mineraler i denne perioden. Sammen med et gunstig forhold mellom energi og protein, er bruk av fiber viktig for god tarmhelse også hos smågrisen. Fôr til smågrisene bør settes sammen av høyt fordøyelige råvarer for å sikre et best mulig opptak, som gir god tilvekst og helse.
Dagens smågris vokser raskt på en mindre mengde fôr enn tidligere, og det er viktig at behovet for vitaminer og mineraler dekkes. Det er et regelverk som setter begrensninger for hva som er lov å tilsette av vitaminer og mineraler per kg fôr. For å sikre et tilstrekkelig opptak hos smågrisene er det derfor viktig at man velger kilder til vitaminer og mineraler med et høyt opptak i tarmen. Som utgangspunkt er det ikke nødvendig med tilskudd av vitaminer og mineraler til smågrisene, men i perioder med mye stress, sykdom eller hvis fôropptaket er lavt, kan det allikevel være nødvendig med tilskudd.
Valg av fôr og fôringsstrategi
Valg av fôr og fôringsstrategi har stor påvirkning på resultatene i smågrisperioden. For å utnytte det genetiske potensialet for tilvekst og fôrforbruk som dagens smågris har, er det viktig at fôret inneholder tilstrekkelig med energi, protein, vitaminer og mineraler. Appetittfôring med både tørrfôr og våtfôr fungerer godt til smågris. Uavhengig av om fôret serveres tørt eller vått, er det viktig med et fôr tilpasset smågrisen.
Enhetsfôring til smågris er det mest vanlige. Om vi har mulighet til å bruke flere fôrslag til smågrisene, kan fasefôring være økonomisk lønnsomt å. Ved fasefôring anbefales å bytte til et noe mindre energi- og proteinrikt fôr i perioden før salg/overgang til slaktegrisavdeling.
Helsestatus og miljø i besetningen er faktorer det er viktig å ta hensyn til når det gjelder valg av fôr og fôringsstrategi. I besetninger der det er utfordringer med diaré anbefales andre kraftfôr og annen fôringsstrategi enn ellers.
Tørrfôr til smågris
For å lykkes med tørrfôring av smågris er det viktig å velge et kraftfôr tilpasset smågrisen. Justering av automatene er viktig for å sikre høyt fôropptak og redusere fôrspill. Justér åpningen ettersom grisen vokser, men sørg for at åpningen ikke er for smal for den minste grisen. Det er viktig at det er tilstrekkelig med eteplass til smågrisene. I dag avvennes flere smågriser enn tidligere. Friskt fôr er viktig for høyt fôropptak, og det anbefales derfor at det ikke fylles opp mer fôr i automaten enn det smågrisene klarer å spise opp på en dag. Fôr som blir liggende lenge i automaten taper seg på lukt og smak.
Våtfôr til smågris
For å lykkes med våtfôring til smågris, er det viktig å sørge for et fôr med god smakelighet og hygienisk kvalitet, samt å sørge for at smågrisene får dekket sitt næringsbehov før magen er full. Det betyr et konsentrert fôr, og høyt innhold av tørrstoff i våtfôrblandingen. En gradvis overgang til våtfôr etter avvenning anbefales for å sikre god helse og tilvekst. Smågris som har spist våtfôr med purka i dieperioden, kan starte med våtfôr på et tidligere tidspunkt enn smågris som har spist kun tørrfôr før avvenning. For best mulig tilvekst i besetninger med våtfôr, anbefales tilleggsfôring med tørrfôr for å maksimere fôropptaket. Mengde og antall fôringer med tørrfôr kan reduseres utover i smågrisperioden etter hvert som det fysiske magevolumet øker. Daglig justering av ventiler er avgjørende for gode produksjonsresultater og lavt fôrspill. Husk alltid å rense troa for gammelt fôr før neste fôring. Det er viktig at det er tilstrekkelig med eteplass til smågrisene, slik at alle kan spise samtidig. Ved bruk av fôrkurve til smågrisene bør denne ligge så høyt at den sikrer at grisene med best appetitt får tilstrekkelig med fôr.
Som svineprodusent er det viktig at man velger rett fôr og fôringsstrategi for sin besetning. Dagens genetikk har et høyt potensial for vekst, og responderer godt på kraftfôr med et høyt energi- og proteininnhold. Ved bruk av et fôr med for lavt energi- og proteininnhold bremses tilveksten, og fremfôringstiden øker. Det kan derfor være økonomisk fornuftig å velge et dyrere kraftfôr for å maksimere produksjonsresultatene. Bruk din lokale rådgiver for å få hjelp til å vurdere hva som passer best i din besetning!
Tildeling av kraftfôr i dieperioden
- Tildel smågrisfôr fra slutten av første leveuke, gjerne sammen med torv
- Start med små mengder. Tildel minst to ganger per dag. Fjern alltid fôr som ikke blir spist opp
- Tilby fôret når purka spiser. Da er grisungene ofte aktive og vil trolig ikke die på en stund
- Plasser fôret i nærheten av grisungene, men ikke under direkte varme. Dette gjør fôret raskere dårlig. Hold fôret unna gjødselområdet
- Lagre fôret på en kjølig plass, og lukk alltid sekkene for å unngå at fôret tar til seg lukt fra grisehuset
- Unngå fôrskifte uka før avvenning, og inntil åtte-ti dager etter avvenning
- Husk god tilgang på friskt vann og grovfôr
Tildeling av kraftfôr etter avvenning
- Tildel samme kraftfôr som ved avvenning
- Tildel fôret flere ganger per dag, gjerne 4-6 ganger. Smågrisene har liten mage og er vant til å die ofte
- Målet bør være et så høyt fôropptak som mulig, og min. 0,5 FEn/dag/gris ved avvenning
- Fôr restriktivt ved utfordringer med diare, men ikke de tre-fire første dagene etter avvenning
- Husk god tilgang på friskt vann, det er viktig for et godt fôropptak
- Tildeling av grovfôr er viktig for god mage- og tarmhelse, og for å motvirke uønsket adferd
- Sørg for nok eteplass til smågrisene. I dag avvennes flere griser per kull enn tidligere
Våtfôr til smågris
- To–seks fôringer anbefales, smågrisen er vant til å spise lite og ofte
- De første 10 dagene etter avvenning: To x våtfôr og fire x tørrfôr etter appetitt
- Øk deretter antall tildelinger våtfôr samtidig som antall tildelinger tørrfôr reduseres
- Fjern alltid fôr som blir stående i troa
